STRØMMEN PÅ GAPØYA

Historikk

Strøm fikk Gapøya i 1960. Se også Kvæfjord Kraftverk. Den over 4 km lange sjøkabelen for 22 kV høyspent ble lagt fra Røkenes fordi det mot Myrland/Finnsæter var stort sildefiske med garn, og man var redd for at ilen skulle huke seg fast i kabelen og ødelegge den.

I 1994 sviktet sjøkabelen, og Gapøy mistet med det strømmen.

Eksisterende nett

22 kV-nettet i Godfjord er luftnett av varierende alder, mye er utbygget omkring 1950. Det er basert på ensidig mating over en luftledning fra Hognfjord-siden. I Godfjordbotn splittes/avgrenes linja mellom Austerlandet og Vestelandet (bryteranlegget er under modernisering, plasseres i en ny kioskløsning).

Ny sjøkabel til Gapøya vil ikke kreve forsterkning av nåværende 22 kV nett. Det er lite ny boligbygging i Godfjord, og en del fraflytting av fastboende. Hyttebygging er økende.

Fremtidig strøm til Gapøya

Det utvikles stadig bedre produkter innen sjøkabel, og kostnader ved ny sjøkabel bør utredes. Dette er et alternativ til lokale diesel- eller bensindrevne strømaggregater.

Tidligere var oljefylt sjøkabel vanlig, men nye sjøkabler har PEX-isolasjon. Levetiden har økt, og prisen er redusert. En moderne PEX sjøkabel har også innvendig svelleband for å stoppe vannlekkasje. I Norge leverer både Nexans og Draka sjøkabel. Nexans sjøkabel har også innlagt fiber.

Den mest aktuelle kabelen er så ny (2007), at lite informasjon fra produsent er tilgjengelig. Men prismessig ligger den slik an at andre tidligere ulønnsomme prosjekter er blitt lønnsomme. Meterprisen er nok vesentlig lavere enn de tradisjonelle sjøkablene. Likevel vil nok et slikt prosjekt overstige 2 millioner kroner for 3x50Cu.

Alternativet med å legge sjøkabel fra Myrland/Finnsæter-siden anses lite aktuell pga usikkerheten med høyspentlinja Myrland – Finnsæter. I tillegg vil naturreservatet på Gapøya kunne bli berørt.

Eksisterende trase fra Røkenes til Gapøya er totalt sett å anse som beste løsning. Dette både ifm tillatelser og kartverk. Likevel bør Gapøy-Finnsæter beregnes økonomisk, da den kan bli kortere. Også alternativ med tynnere kabel bør kunne vurderes. For beregning av spenningsfall, se Trainor.

To alternativer vurderes, 1 kV (1000 Volt) og 3 kV. I begge tilfeller med 3x50 Cu stålarmert PEX-kabel. Denne kabelen kan ligge direkte i havet, men i strandsonene må ekstra tiltak benyttes for å beskytte kabelen.

1 kV kommer under definisjonen lavspent, og hovedsakelig samme regelverk som 230 V. 3 kV er definert som høyspent, og krever konsesjon fra NVE dersom den ikke legges av netteier. Ved 3 kV er det mindre tap enn ved 1kV.

I begge tilfeller må det benyttes transformatorer både på Røkenes og på Gapøya.

Ved 1 kV bygges hele anlegget i regi av abonnentene på Gapøya, og en felles måler (kWh) tilhørende Vesteralskraft plasseres på Røkenes. På Gapøya benyttes da kun private undermålere.

Det er mulig å kjøpe sjøkabel, kabellegging i havet, og transformatorer som komplett løsning fra samme leverandør. Da er anlegget prosjektert med all nødvendig dokumentasjon.

Følgende må undersøkes:

Tilstand på 230 V forsyningsanlegg på Gapøya, og om dette tillates benyttet videre uendret ifm ny sjøkabel.

Tilgang til 230V (alternativt 400 V) på Røkenes. Det antas at det må monteres ny transformator mot 22 kV høyspentnett, plassert i kioskløsning. Dagens stolpemonterte transformatorer skal plasseres på bakken innen 2016, iht nye krav.

Fremtidig energibehov på Gapøya. Ved økt strømforbruk på Gapøya bedres prosjektets lønnsomhet, dvs kostnaden pr kWh reduseres. Vil tilgang til fast strøm medføre at husene på Gapøya benyttes mere? Er det aktuelt med bygging av flere fritidsboliger, alternativt innvendig ombygging av eksisterende bygninger? I vernesammenheng anser Riksantikvaren at bruk av bygningene er med på å sikre vedlikeholdet, og da vil annen bruk enn det de er bygd for være akseptabelt.

Hvem som økonomisk sett vil være med på en utbygging, og organisering av selskap/lag for utbygging.

I dag er det 8 eiendommer med påstående bygninger. (kilde: gapoy.com)

Avklare eierskap, skal anlegget tilhøre abonnentene eller Vesterålskraft? Drifts- og vedlikeholdsavtale?

For nettselskapet vil det sannsynligvis være en fordel å ikke være eier, av hensyn til KILE (kompensasjon for ikke levert energi) og FASIT (feil og avbruddstatistikk). Derimot vil det nok være en fordel at nettselskapet foretar drift og vedlikehold.

En løsning kan være et andelslag etter samvirkelagsmodellen. Det vil da stort sett være kundene/abonnentene som eier andeler. Det som kjennetegner et andelslag (samvirkelag) er at det kan være et varierende medlemstall, kapital og med begrenset ansvar. Ingen andelseier er ansvarlig for laget sin gjeld med mer enn sin egen andel.

Undersøke om det finnes konflikt i forhold til verneinteresser. Det bør vektlegges at fast strøm gir mulighet for bedre forhold for bygninger, da noe varme er nødvendig for å hindre skadelig luftfuktighet i deler av året. Også inventar (møbler, klær, bøker) tar skade av manglende oppvarming i bygninger.

Direktoratet for naturforvaltning uttaler følgende: Godt vedlikeholdt bygningsmiljø på sørspissen. (kilde: Naturbase)

Ny transformator på Gapøya plasseres i ny eller eksisterende bygning, tradisjonell trafokiosk frarådes av estetiske hensyn.

Konklusjon

Anlegget anses å ikke være lønnsomt, men muligheten for gjennomføring avhenger av hva abonnentene er villig til å betale for en felles løsning med fast strømforsyning.

Teknisk planlegging

Behov på Røkenes:

Tilgang til 230V eller 400V.

Abonnentmåler med nødvendig utstyr, tilhørende nettselskap.

Transformator 230V (alternativt 400V) – 1 kV (alternativt 3 kV).

Dersom ny trafo fra 22 kV monteres, bør den plasseres ved kjørbar veg.

Sikringsarrangement/vern.

Se kart Røkenes

Behov på Gapøy:

Transformator 1 kV (alternativt 3 kV) – 230V

Forutsetninger for beregning av kabelens belastningsevne:

Maksimal driftstemperatur på leder: 90 °C

Omgivelsestemperatur: 15° C i landtak

Forlegningsdybde: 0,7 m

Termisk motstand i jord: 1.0 Km/W

Isolasjon: Ekstrudert tverrbundet polyetylen (PEX)

Nexans sjøkabel.

Draka TERE 1kV sjøkabel, se produktblad.

Mastefotstasjon ABB Junior 100 har plass til inntil 100 kVA trafo. Last ned produktblad.

3 kV (3000 Volt) var tidligere noe benyttet som høyspentnett, men er etter hvert erstattet av 22 kV. Nå er 3 kV blant annet benyttet i den 125 km lange nye kontrollkabelen på Ormen Lange. 3 kV er tidligere benyttet på Snøhvit. Nye sjøkabler for 3 kV produseres.

Tap og spenningsfall i kabelen er bestemmende for både valg av spenning og dimensjon på kabel. Dette gjelder både det økonomiske tverrsnitt, samt spenningskvalitet.

For 4 km kabel og cos phi=0,9 har man:

Spenning	kabel-tverrsnitt	effekt	strøm	Totalt spenningsfall	Tap ved full last
3 kV	50 Cu	50 kVA	16 A	34,9V 1,2 %	949 W
3 kV	25 Cu	50 kVA	16 A	69,8V 2,3 %	1899 W
3 kV	16 Cu	50 kVA	16 A	341,0V 11,4%	9275 W
1 kV	50 Cu	50 kVA	50 A	109,1V 10,9%	9273W
3 kV	50 Cu	100 kVA	33 A	72,0V 2,4%	4039 W
3 kV	25 Cu	100 kVA	33 A	144,0V 4,8%	8078 W

Relevante dokumenter, offentlige planer

Kvæfjord kommune:

Kommuneplanens arealdel. Last ned.

Liste over områder i kommunens arealdel. Last ned.

Direktoratet for naturforvaltning, Naturbase dokumentasjon Vern: Gapøya . Se også Kart.

Miljøfaglig Utredning AS:

Verdifulle naturtyper i Kvæfjord kommune

Gapøya naturreservat

Kommunekartet